Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Kunstneren Marianne Sulen er travelt opptatt med å gjøre alt klart til vernissasje på Oasen 15. september. – Jeg er så spent og gleder meg sånn til å ha utstilling, smiler Marianne. (Foto: Mette L. Skulstad).

Mariannes fargerike kunst

Det hele startet med en innskytelse om å kjøpe utstyr og begynne å male bilder. Det var en dag i april 2009. Som tenkt, så gjort.

Fyllingsdølen Marianne Sulen gikk til innkjøp av utstyr den dagen hun fikk innskytelsen, og begynte å male samme dag. 30 dager etter hadde hun malt 30 bilder.

Noen må lide overmaling

Kunstneren og fysioterapeuten har ikke malt ett bilde hver eneste dag siden oppstarten, men mange bilder er det blitt.

- Noen ganger kan jeg male et bilde på to timer, andre bilder kan jeg bruke seks år på. Og siden det er dyrt å male, maler jeg også over bilder. Jeg har jo ikke noe galleri og et sted hvor jeg jevnlig kan stille ut, så da hoper det seg litt opp med bilder. Da finner jeg gjerne frem et bilde som jeg mener må lide overmaling, det kan bli veldig spennende bilder av slikt, smiler Marianne.

Men noen utstillinger har hun hatt i løpet av alle de årene hun har malt.

- Min første utstilling hadde jeg i mine egne lokaler da jeg drev fysioterapi i Fyllingsdalen. Halvparten av de 50 maleriene på utstillingen skiftet da eier. Det var veldig mange hjertebilder, og røde intuitive bilder, forteller Marianne.

Endelig utstilling i dalen

Nå er det hektiske dager frem mot sin neste utstilling. Med hjerte og sjelen i Fyllingsdalen, er hun spesielt glad for at hun denne gangen skal få ha utstilling midt i Fyllingsdalen, 15. september er dagen.

- Jeg har hatt en del utstillinger ute i periferien rundt Bergen, noe som er litt tungvint for meg. Tenk nå skal jeg få ha utstilling på selveste Oasen på Little eataly, sier Marianne.

Hun forteller at det var hun selv som tok kontakt med dem, sendte inn noen bilder, og ble godkjent for utstilling i Little eataly.

- Ørvar, som er daglig leder ved Little eataly, har jobbet med mange kunstutstillinger og ved kunsthotellet Neptun. Han likte bildene mine og da var det bare å sette i gang, stråler kunstneren.

Utstillingen skal hete «Mariannes fargerike», med bilder fra åtte forskjellige tema.

- Jeg er utrolig spent på hvilken mottakelse utstillingen får. 15. september blir det det som på så fint heter vernissasje, noe jeg ikke har kalt utstillingene mine for før. Jeg synes det høres så fint ut, og jeg er jo fra «Dalen» og vi er jo ikke så fin på det, ler kunstneren.

Men om det blir fint eller fjongt, er hun ikke så opptatt av. Hun håper det kommer mange mennesker, og hun håper selvsagt at de vil like kunsten hennes. Det hun kan love, er at det blir både bobler i glassene, fingermat og god underholdning.

- Jeg kommer jo fra en familie av entertainere, og min kjære søster Ramona Sulen skal holde tråden hele kvelden, smiler Marianne.

Raus kunstner

Rundt 70 malerier har hun solgt i løpet av årene hun har malt. 30 malerier har hun gitt bort. Noen i gave, men de fleste har hun gitt til veldedige formål.

- Vi er så utrolig heldige som lever i dette trygge samfunnet med nok mat, rent vann og trygghet. Derfor gir det meg stor glede å gi bort malerier som kan generere så mye mer enn å henge på noens vegg for å pynte opp, mener Marianne.

Hun minnes med varmt hjerte da ett av hennes bilder, som hun gav bort til en tv-aksjon som skulle gi vann til tørkerammede, samlet inn 4000 kroner.

- De pengene sørget for at 20 barn slapp å bruke dagene på å gå langveis for å hente vann, og heller kunne gå på skole. Når en setter ting i et slikt perspektiv, blir malingen enda mer meningsfull for meg, forteller Marianne.

Får hun anledning til å gi bort et av sine fargerike malerier til noen som sliter og har det vanskelig her hjemme, sammen med et oppmuntrende besøk, gjør hun også gjerne det. Marianne har selv følt på kroppen hvordan det kan være når livet butter i mot.

- Hva er vi mennesker om vi ikke er der for andre som har det vanskelig? Jeg har selv vært syk, og vet hva det vil si å slite med psykisk sykdom og kraftløshet. Heldigvis er jeg frisk igjen nå, Men jeg vil aldri glemme hva det vil si å være syk og kraftløs, å ha det vanskelig og føle seg alene og ensom. Dette mener jeg har styrket meg som medmenneske. Ingen er suveren og har perfekte liv. Fullstendig frisk er jeg ikke, men dagene er nå gode og jeg har ikke lenger psykisk sykdom som slår meg ut. Jeg har et motto nå som heter at det er bedre å være oppreist og falle innimellom og reise seg igjen, enn å ligge hele tiden. Jeg reiser meg alltid igjen og fortviler aldri om jeg er sliten. Det går over, og i morgen er en ny dag.

For meg er det en gave å kunne bruke en malerpensel, en glede og en venn som alltid er der. Når jeg maler føler jeg meg aldri ensom, smiler Marianne.

- Skyfri himmel er kjedelig

- I starten malte jeg kun hjertemalerier, og etterhvert intuitivt og uten motiver. Jeg har også malt en del landskapsbilder, og jeg er fryktelig glad i himmelen og skyer. Skyer er en utfordring, å male den perfekte sky er en utfordring, forteller Marianne.

Hun elsker skyer og synes egentlig himmelen er litt kjedelig uten skyer.

- Akkurat som at livet er kjedelig uten utfordringer. En skyfri himmel, og et skyfritt liv kan være kjedelig og fargeløst.. En solnedgang uten skyer synes jeg er kjedelig, og malerier uten farger er det sjelden du vil se fra meg, bedyrer kunstneren.

Fem prosent av overskuddet fra vernissasjen går til Leger uten grenser.

Utstillingen varer ut oktober.

- Nå er jeg bare så spent på mottakelsen bildene mine får her i Fyllingsdalen, sier Marianne, og teller ned til 15. september.

Vernissasjen starter klokken 1800.

Av

Mette L. Skulstad

skulstad@sydvesten.no