Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Håvard Holmefjord Lorentzen var tilbake på Løvås skole i starten av måneden. Her viser en av hans gamle lærere, Liv Sæverhagen, fram et album fra Lorentzens tid på skolen. BT-fotograf Rune Sævig tar bilder av bildene (Foto: Kim Bøyum)

Slik er livet etter OL-gullet

Han er olympisk mester, verdensmester og Norges nye stjerne. Men over en suppetallerken på sin gamle barneskole er Håvard Lorentzen (25) bare en jordnær fyllingsdøl.

Olympisk mester og verdensmester. Talkshow-gjest hos Stian Blipp og Anne Lindmo. Travel timeplan selv om det er nå han har ferie.

Mye har forandret seg de siste månedene for Håvard Lorentzen.

Det synes bare ikke så godt der han sitter avslappet og snakker på lærerværelset på Løvås skole. Her gikk han selv fra han var seks år i 1998 og fram til han var ferdig med barneskolen i 2005. Nå holder han på med en maratonaktig fotosesjon og spøker med at snart får krampe i smilemusklene. På sin gamle skole har Lorentzen velvillig gått med på å stille opp til fotografering med hver enkelt elev. Han har med seg gullmedaljen fra 500-meteren i OL og har også signert et kort som han gir samtlige elever.

Mimretid

Alt sammen gjør den olympiske mesteren gjerne. Men etter et tresifret antall bilder er det på tide med en liten pust i bakken. På lærerrommet får Lorentzen suppe, knekkebrød og kaffe. Stemningen er lett og ledig, og en kvikk og opplagt Lorentzen vil gjerne gi de fremmøtte journalistene det de er kommet for. Mens suppen blir lunken, tar han seg god til å svare på spørsmål fra Sydvesten og Bergens Tidende. Ikke minst mimrer han tilbake til tiden da han selv gikk på Løvås.

− Det er ganske likt her som da jeg gikk her. Selv om jeg husker det som mye, mye større. Når man blir voksen, virker det ikke så svært lenger. Jeg husker at vi sto oppå haugen der og pælmet snøballer. Jeg fikk noen snøballmeldinger, men var aldri hos rektor, smiler Lorentzen med et kjuaguttaktig glimt i øynene.

− Pappa prøvde å slite oss ut, slik at vi kunne ha det rolig hjemme. Men jeg hadde mye energi når jeg kom ned på skolen om morgenen. Det gikk veldig mye i fotball, og også en del slåball. Jeg hadde med meg fotball, og brukte ofte timer på å komme hjem fra skolen, sier han.

Forandringer

Nå er han stor, i flere betydninger av ordet. 70 år var gått siden sist Norge tok skøyegull på 500 meter i OL. Lorentzen medgir at livet har endret seg noe etter februardagen i år.

− Det er blitt mye mer oppmerksomhet, med besøk i TV-program og andre ting. Og det er kjekt at folk kommer bort og gratulerer meg på butikken. Jeg setter pris på alle gratulasjoner jeg får. På den andre siden kan oppmerksomhet hele tiden være slitsomt, det óg. Jeg liker jeg godt å være litt anonym, jeg liker fred og ro. Men det er veldig hyggelig at folk følger med. Skøyteinteressen har våknet igjen i Norge, fastslår Krohnegården-karen.

Store deler av året reiser han fra den ene verdensdelen til den andre. Når han nå har ferie, holder han seg stort sett hjemme i Rosenlundveien.

− Jeg har reist nok gjennom vinteren, så det er godt å være hjemme og kul’an litt. Det er deilig for kroppen − og ikke minst for hodet.  Jeg har holdt på nesten uten pause siden jeg begynte treningen 1. april i fjor. Men jeg merker at jeg blir rastløs om dagene. Da blir det noen turer på Løvstakken. For min del er jo ikke det noe jeg regner som trening, men jeg kan ikke bare ligge på sofaen hele dagen. Når man er vant til å være så mye i bevegelse, er det greit å få luftet seg litt. Etter hvert bobler jeg bare over av energi.

Adrenalin

Underveis i OL var det derimot slitsomt å holde på den nødvendige energien. Lorentzen tok gullet på 500-meteren en mandag, og skulle gå 1000 meter fredag samme uke. Han beskriver tiden imellom som slitsom, og en kamp for å bli mentalt klar igjen.

− Det er mye nerver og spenning og fokus når konkurransene kommer tett. Da jeg gikk og la meg om kvelden etter 500-meteren, var hodet helt kokt, men jeg klarte ikke å sove. Kroppen var helt i hundre, adrenalinet pumpet.

− Dagene som fulgte var slitsomme. Hadde jeg fått et par dager til der jeg kunne roet ned litt, tror jeg at jeg skulle ha tatt Kjeld Nuis (den nederlandske gullvinneren på 1000-meteren). Han hadde nesten to uker pause mellom distansene sine, og hadde god tid til å gjøre seg klar. Men sånn var det satt opp, og det var ikke noe jeg kunne få gjort med det, sier Lorentzen.

Områder å forbedre

Selv om han måtte nøye seg med sølv på 1000 meter, ble OL et eventyr for fyllingsdølen. Da han kort tid etter gikk til topps i sprint-VM til tross for sykdom, var enda et stort mål nådd. En fantastisk sesong ble rundet av med seier i verdenscupen sammenlagt både på 500 meter og totalt når alle distanser slås sammen. Nå er tiden inne for å se tilbake og nyte alle gulløpene.

− Jeg koser meg med det. I går så jeg alle løpene mine fra forrige sesong. Det var utrolig kult. Og jeg ser også på ting jeg kan forbedre til neste år. Det er små detaljer som kan gjøres enda bedre. Startfasen på 500 meter kan for eksempel bli enda litt råere. På 1000 meter kan selve løpsrytmen bli bedre, flyten på langsiden.

Med andre ord er han langt fra mett, selv om ingenting blir større enn OL.

− Jeg kommer ikke til å ha noen problemer med å motivere meg. Nå vil alle slå meg, og det er motivasjon i seg selv å skulle holde dem bak meg, sier Lorentzen.

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no

Relaterte saker