Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Faksimile av Sydvestens sak om tilfluktsrom torsdag 23. november 2017.

Debattinnlegg

Tilfluktsrom i Fyllingsdalen og Laksevåg

I Sydvesten 23/11-2017 kan vi lese om mangelen på tilfluktsrom i disse bydelene. Eksisterende offentlige tilfluktsrom tar tilsammen 605 personer av en folkemengde på ca. 70.000. I akuttsituasjoner blir det altså plass til 0,86 prosent av befolkningen.

Akuttsituasjoner kan være alt fra krig til gassutslipp og naturkatastrofer. Hvor skal de resterende ca. 99% gjøre av seg i slike tilfeller?

Under okkupasjonen 1940-45 var Melkeplassen stort sett en militærleir, befolket av okkupasjonsmakten. Mange av de såkalte tyskerbrakkene eksisterer fortsatt og er i bruk som boliger. Selve leirområdet, som den norske Hæren gjorde bruk av i flere år etter krigen, er nå et boligfelt.

Gjennom fjellet på østsiden av Melkeplassen bygget tyskerne en tunnel som går fra Sverre Hjetlandsvei og, såvidt vites, i alle fall til enden av «Leiren» (Monrad Mjeldesvei). Den skal ha minst en større «hall» og har i alle fall 5 innganger, alle nå stengt med jerndører og hengelås. Sist det var mulig å gløtte inn var inngangen fylt med skrot. Der er heller ikke belysning.

Med kraftig opprenskning, belysning, og eventuell nødvendig sikring, skulle dette tunnelsystemet kunne gi tilflukt for et ganske stort antall mennesker, med relativt beskjedne omkostninger. Området fra Melkeplassen til Løvstakkskiftet er ganske tett befolket.

I en helt annen kostnadsklasse kommer nedenstående: I 1942 utarbeidet ingeniør Monrad Mjelde en plan for tilfluktsrom under Håsteinsgaten med inngang bak Damsgård Skole. Dette ble aldri noe av, men hvis tilfluktsrom under Håsteinsgaten var realistisk i 1942 burde det være enda enklere i 2017 (eller -18 eller -19)

Vi lever i en urolig tid, og mye kan skje. Men det er for sent å bygge tilfluktsrom når bombene begynner å falle.

Av Eli B. Storvik, Laksevåg

Relaterte saker