Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • I Olsvik idrettshall har tilfluktsrommet plass til 455 personer. (Foto: Bergen kommune).

Kriseberedskap

Kun to offentlige tilfluktsrom

Med en befolkning i Fyllingsdalen på 29500 og 40150 i Laksevåg, deler nesten 70 000 innbyggere to offentlige tilfluktsrom med til sammen plass til 605 personer.

Fyllingsdalen og Laksevåg bydel har ett offentlig tilfluktsrom hver; Bønes skole med plass til 150 personer og Olsvik idrettshall med plass til 455 personer.

– I Bergen kommune er det i dag 24 offentlige tilfluktsrom med plass til rundt 22 000 mennesker. I tillegg finnes det 1630 private tilfluktsrom i kommunen. Hvor mange det er plass til i de enkelte private tilfluktsrommene, avhenger av byggets størrelse, forteller Hildegunn Skogseth, siviladjutant i Hordaland sivilforsvarsdistrikt og fagansvarlig for tilfluktsrom.

Gull verdt ved kritiske situasjoner

Tilfluktsrommene blir ofte omtalt som noe som skal brukes ved krigshandlinger; eksempelvis ved bombing eller kjemiske og biologiske angrep.– Tilfluktsrommene er gull verdt også i kritiske situasjoner som kan oppstå på grunn av klima, mener Hildegunn Skogseth i Sivilforsvaret. (Foto: Sivilforsvaret)

–Vi tenker ikke at tilfluktsrom bare skal kunne brukes ved krigshandlinger. Det kan skje uhell med gassutslipp. Kritiske situasjoner kan oppstå på grunn av klima, ved orkan eller flommer. I slike situasjoner er tilfluktsrommene gull verdt, sier Skogseth.

–Hva er sivilforsvarets rolle i forhold til tilfluktsrommene i Bergen?

– I en beredskapssituasjon skal Sivilforsvaret drifte de offentlige tilfluktsrommene. I tillegg har vi tilsyn med både de offentlige og private tilfluktsrommene. Vi har en stilling til dette tilsynsarbeidet, så det er begrenset hvor mange tilsyn vi rekker over, forklarer Skogseth.

Har database over alle tilfluktsrommene

Skogseth forteller at Sivilforsvaret har en database over alle tilfluktsrommene, både de private og de offentlige. Tidligere var de offentlige tilfluktsrommene opplistet i telefonkatalogen som alle husstander fikk tilsendt.

– Den gangen det ble slutt på telefonkatalogene, ble det sagt at det var for kostbart å få denne informasjonen ut på annen måte, ifølge Skogseth.

Tilfluktsrom ved Varden skole og Holen skole sanert

I 1998 iverksatte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en midlertidig bestemmelse som gir private utbyggere dispensasjon fra kravet om å bygge tilfluktsrom. Bygg oppført etter 1998 har derfor ikke tilfluktsrom, noe som også gjelder for skoler. Skoler som i dag blir revet ved rehabilitering, søker oftest om å få sanere sine tilfluktsrom etter bestemmelsen fra 1998.

–Varden skole i Fyllingsdalen søkte om å få slettet sitt tilfluktsrom når skolen ble rehabilitert, noe de fikk innvilget. Det samme har skjedd med Holen skole på Laksevåg, forteller Skogseth.

Dette bekrefter Jarle Kvalvik, utbyggingsdirektør i Bergen kommune.

– Ved Holen skole er ungdomskolen vedtatt revet og kommunen har søkt og fått godkjent fjerning av tilfluktsrom. Tilfluktsrom ved barneskolen som ikke skal rives, skal beholdes. Ved Varden skole er tilfluktsrommet søkt fjernet og godkjent, men kan i teorien gjenskapes da det ikke er revet, informerer Kvalvik.

Kommunen ansvarlig for å informere befolkningen

– Det er kommunens kriseledelse som har ansvar for å informere befolkningen om hvor de ulike tilfluktsrommene er, avklarer leder for Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune, Ivar Konrad Lunde.

Per i dag er denne informasjonen ikke tilgjengelig for folk flest, hverken på kommunens nettsider eller via andre informasjonskanaler kommunen bruker.

– Kommunen har ansvar for å informere befolkningen om hvor tilfluktsrommene er, sier beredskapssjef Ivar Konrad Lunde i Bergen kommune. (Foto: Bergen kommune - Hanne Farestvedt)

– Det er en vurdering vi har gjort. Vi tror informasjonen vil ha størst effekt om vi kommer ut med en informasjonspakke om vi skulle komme i en situasjon der vi må ta tilfluktsrommene i bruk. Kravet er at tilfluktsrommene skal settes i stand til bruk i løpet av 72 timer. Vi mener at vi har god nok tid til å komme ut med informasjon på disse timene, sier Lunde.

– Om en krise skulle inntreffe, er egenberedskap et viktig tema. Er dette noe Bergen kommune vurderer å informere om, for eksempel på sine nettsider?

– Det er en nasjonal kampanje som omhandler dette (www.sikkerhverdag.no). Jeg mener at en nasjonalt kunne vurdert å ha enda tydeligere informasjon om viktigheten av egenberedskap. Fylkesberedskapssjefen har i ulikesammenhenger fremhevet viktigheten av at vi alle må planlegge for å kunne klare seg oss selv med minimum vann, mat, varme og radiotilgang i 72 timer, sier Lunde.

Offentlige og private tilfluktsrom

Tilfluktsrom er permanente vernerom som vil kunne redusere omfanget av skader på befolkningen som følge av krigshandlinger. I Norge finnes det to typer tilfluktsrom. Offentlige tilfluktsrom og private tilfluktsrom.

Offentlige tilfluktsrom skal gi vern for allmennheten. De menneskene som måtte være i nærområdet, kan søke vern i et offentlig tilfluktsrom i en beredskapssituasjon. Kommunene har ansvar for å bygge, utstyre og vedlikeholde offentlige tilfluktsrom. Private tilfluktsrom er bygget og dimensjonerte for å kunne gi vern for de menneskene som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er. Disse er i privat eie og eieren har ansvaret for vedlikehold.

Det er om lag 25 000 tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker, i Norge i dag.

Jobber med app over offentlige tilfluktsrom

Jørn Atle Moholdt er avdelingsleder i avdeling for sivilforsvaret i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han forteller at lovverket i dag krever at kommunene skal opprettholde de offentlige tilfluktsrommene de har. Alle som oppfører kombinerte bygg med et bruksareal på mer enn 1000 kvadratmeter, har fortsatt en plikt til å bygge tilfluktsrom, men det gis en generell dispensasjon fra dette kravet.
Avdelingsleder i avdeling for sivilforsvaret i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Jørn Atle Moholdt mener at trusselbildet i Norge er noe endret og at direktoratet derfor vurderer behovet for å gi befolkningen ny informasjon om hvor tilfluktsrommene er. (Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).
– Lovverket åpner for å søke fritak fra dette kravet, og i praksis har det ikke blitt bygget nye private tilfluktsrom siden 1998, forteller Moholdt.

– Det er ikke lett å finne informasjon om hvor tilfluktsrommene er. Hvorfor er det slik?

– Det har ikke vært behov for å fortelle om hvor tilfluktsrommene er de siste årene. Fra og med 1998 ble sikkerhetssituasjonen vurdert slik at behovet for denne informasjonen gradvis ble redusert. Men nå er trusselbildet noe endret, og vi vurderer behovet for å informere på nytt, forklarer Moholdt.

I Sverige kan en via nett-tjenesten «hittaskyddsrum.se» få informasjon om nærmeste tilfluktsrom ved å taste inn adressen en oppholder seg på. En liknende løsning finnes ikke i Norge. Direktoratet jobber nå med nye digitale løsninger for å informere befolkningen om tilfluktsrommene.

– Vi prøver ut en slik app nå. I Sverige er alle tilfluktsrom offentlige. I Norge er det delt, noen tilfluktsrom er offentlige, men de langt fleste er private. Det er derfor vanskeligere å få til en slik digital løsning i Norge. Prosjektet vi jobber med nå, er en app for de offentlige tilfluktsrommene, forteller Moholdt.

Egenberedskap

I Sverige er informasjonen om tilfluktsrom og egenberedskap en annen enn i Norge. I Gøteborgs gater kunne en nylig se en stor informasjonskampanje der budskapet var hvordan en kan klare seg selv i 72 timer i en krisesituasjon. På kommunale nettsider finnes informasjonsfilmer om hvordan være beredt når det gjelder mat, vann, varme og kommunikasjon med omverdenen.

– Finnes slik informasjon i Norge?

– Vi jobber med en lignende egenbeskyttelseskampanje om hvordan være forberedt. Svenskene har fått flere milliarder til den sivile delen av forsvaret og til tiltak for å beskytte totalbefolkningen. Vi har et tett samarbeid med svenskene, og ser på hva de gjør, avslutter Moholdt.

Av

Her er de offentlige tilfluktsrommene

Dokkeskjærskaien, Dokkeskjærskaien 1

Fageråsen, Fageråsveien -  inngang  v/ nr 15

Florida, Nygårdsgaten - inngang v/nr 93

Haukelandsveien, Haukelandsveien - inngang i krysset Ibsensgate/Haukelandsveien 28

Holbergsalmenningen, Strandgaten - inngang v/nr 96

Kronstadhøyden, Møllendalsveien - inngang vis a vis nr 8

Nordnes, Haugeveien v/nr 32

Nygårdshøyden (Sydnestunnellen) busstunnel, Olav Kyrresgate v/nr 49  - Christies gate v/nr 13 eller v/Puddefjordsbroen

Nykirken / Galgebakken, Nykirkealmenning - Inngang v/nr 19 eller Galgebakken - v/ nr 3

Rothaugen, Nye Sandviksvei - Inngang i sving v/nr 69i

St. Jørgen / St.Jakob, St.Jørgensgate v/nr 2 - eller Kong Oscarsgate v/nr 88

St.Markus, Lotheveien v/ Damsgårdsgaten nr 70

A/S Industrihuset, Kanalveien 54

Arnatveit, Hølbekken 1

Arne fabrikker, Arne/Høye fabrikker Elvavegen 2

Aurdalslia skole, Aurdalslia 30

Bønes skole, Bønesberget 1

Flaktveit skole, Flaktveitsvingane 17

Hansa bryggeri, Gamle Hansa bryggeri på Kalfaret

Nordås borettslag, Nordåsbrotet 2

Nye Folkets hus, Håkonsgate 5

Olsvik idrettshall, Olsvikåsen 49

Søreide alderspensjonat, Søreidtunet 2

Turnkassen v/Bergenshallen, Vilhelm Bjerknesvei 22