Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Tvillingene Herdlevær sjarmerte som Sotrastrilene med dialektvansker i rollene som Osvald og Tallak. De tok brodden av de skumleste scenene, og lagde mye ablegøyer. (Foto: Karoline Forselius)

Fyllingsdalen teater har truffet blink

Teaterdebuten utenfor Fyllingsdalens teaters egne vegger imponerte både anmeldere og publikum. Hekseringen skriver seg inn i historieboken som noe av det største vi har sett.

Man må være litt sprø når man velger å lage utendørs teater i Bergen. Sannsynligheten for suksess er proporsjonal med antall oppholdsdager på en gjennomsnittlig Bergensk sommer. Men lørdagens utsolgte premiere viste at ensemble med gjester fra Dalen vet hva de holder på med. Det skal mer til enn noen millimeter med vann for å stoppe dem.

Regnet som dryppet på godt kledde publikummere bidrog like gjerne til å gjøre stemningen enda mer trolsk på festningen, som er en unik arena å lage teater på. Hekseringen tar oss med tilbake til år 1665 hvor uvitenhet, fordommer og maktspill styrer samfunnet. Dette kommer godt frem i stykket som er spekket med moralske poeng, formidlet på beste måte for store og små. Det er vanskelig ikke å føle med Kristina, spilt av Linnea S. Hellesøy, når hun oppdager at hun ikke er som alle de andre. Mobbingen hun opplever fra de andre barna ser vi daglig i vårt moderne samfunn, men som «Nattmannen» Mikkel Gaup sier; Det gjør deg bare sterkere Kristina, ikke la det gå inn på deg.

Heksen Tabitha (Siv-May Knudsen) hadde fortellerrollen gjennom stykket, og startet forestillingen med å fortelle om de forferdelige hekseprosessene som foregikk den gang bombene haglet i byfjorden i Bergen. Like etter får vi se befolkningen ukritisk være med å stemple Synnøve som heks. I etterkant stiller folket seg spørsmålet om Synnøve virkelig var en heks? Nok en gang vises et poeng og konsekvens av holdninger. Heldigvis når enkeltrøster frem mot slutten av stykket, og den ekte «heksen», erkebiskopen, får som fortjent. Det er godt å se at rettferdigheten seirer på festningen til slutt.

Skuespillerprestasjonene overgår alle forventninger blant både profesjonelle og amatører. Tidligere barne-tv-onkel Jarl Goli, kunne fort blitt for skummel for de minste barna, men tvillingene Herdlevær kommer raskt på banen som de to Sotra-strilene Osvald og Tallak, og får store og små til å trekke på smilebåndet. Det er lett å la seg sjarmere av de to dialektforvirrede sjarmørene, og regien er et godt trekk av regissør Ronnie Mega Herdlevær. Linnea S. Hellesøy som Kristina er et talent vi kommer til å se mer av fremover. Særlig godt samarbeid var det mellom både henne og Peder (Marcus Haukland) og Nattmannen.

Musikalsk sett som familiemusikal har gjengen fra Fyllingsdalen teater nok en gang truffet blink. Komponistene Jørn Lavoll og Linn Kathrin Taklo har tidligere bidratt til både Jungelboken og Jul i Vennebyen, og de gjør ingen dårligere jobb med Hekseringen. Musikken er tidsriktig med autentiske instrumenter fra den siste epoken i Hansatiden, altså fløyter, fiolin og strengeinstrumentet hurdy-gurdy. Sangprestasjonene er upåklagelige selv om lyden tidvis lugget i regnet under premieren. At heksen heller ikke ville fly under forholdene på premieren er forståelig. Undertegnede hadde også nektet å fly på sopelimen i slikt vær. 

To timer i erketypisk bergensregn går overraskende fort, og man sitter igjen med en rekke inntrykk og tanker etter denne forestillingen. På veien kan man ikke la være å undre på hva det neste gjengen i Fyllingsdalen teater finner på. Det skal nemlig en del til for å overgå dette!

Hekseringen spilles kun til 20. august.

 

Av

Karoline Forselius

red@sydvesten.no

Hekseringen

Manus: Ane Berentsen (etter ide fra Jørn Kvist).
Regi: Ronnie Mega Herdlevær.
Medregissør / Koreograf: Ann-Terese Aasen.
Lys og lyd: Alexander Berg Peschina og Marius Berg Peschina
Med: Linnea S. Hellesøy, Jarl Goli, Mikkel Gaup, Ronnie Mega Herdlevær og Kurt Mega Herdlevær med flere.