Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Fra venstre: Kavya Amirthanathan (7), Neha Gowrisankar (7), Korem Shreyan Reddy (9), Kamba Marirosi (11), lærer Vijaya Krishnamoorthy, Kuri Marirosi (11), Elcy Arumairasa (8), Oviya Amirthanathan (7). (Foto: Martine Onstad).

En metode for alle oppgaver

Brainobrain vil gi en helt ny forståelse av matematikk. Alle regnestykker skal få samme løsningsmetode.

Det skal ikke være vanskelig å løse et regnestykke uten kalkulator, uansett hvor vanskelig det ser ut til å være. Det handler bare om å bruke den ene metoden som løser alle oppgavene. Kurset Brainobrain holder til i Laksevåg frivilligsentral. Det er totalt ti nivåer, og det tar omtrent tre måneder for å komme til et nytt nivå.

Logikk og kreativitet

Grunnen til at programmet heter «Brainobrain» er denne: Vi bruker hjernen til å forstå. Barna jobber derfor med å utvikle de logiske og kreative ferdighetene.

– I dette programmet lærer vi barna fra tidlig alder å bli flinke til å bruke både den kreative og den logiske delen av hjernen. Man trenger ikke å være god til enten det ene eller det andre, som veldig mange tror, man kan bli like god til å bruke begge, sier Vijaya Krishnamoorthy.

På skolen ser man ofte at barn er flinkere i de kreative fagene som musikk og gym eller de logiske fagene som matematikk.

– Det er synd, for sånn trenger det absolutt ikke å være, ifølge den indiske læreren.

Læreren forklarer  at det handler bare om å få den grunnleggende forståelsen for faget.

Søskenpar jobber sammen

Søskenparet Andreas Erlien Visted (6) og Vilde Erlien Visted (4) er i «Little Brainobrain», gruppen for de aller yngste. Selv om de fremdeles går i barnehagen, lærer de seg matematikk, og har sin egen skrivebok.

-– Jeg hadde lyst til å lære mer om matte, men det var mamma som meldte meg på. «Hade», jeg skrur av kapasiteten min, sier Andreas og gjemmer hodet mellom hendene.

Lillesøster Vilde har gått på kurset i en måned, mens Andreas har vært med i syv uker. Han viser meg hvordan han finner ut av regnestykket.

– Hva er partner?

– Det er når du låner fra denne, sier Andreas og peker på femtallet.

– Partner er én og da må vi ta vekk fire. Fem! Svaret er fem! sier han og skriver ned tallet fem helt selv.

– Dere synes altså at matte er gøy?

– Nei, det er kjempegøy! Det gøyeste med matte er å skrive hake på det jeg har gjort. Da ser læreren at jeg er ferdig med det, sier Andreas.

Har hjulpet 2 millioner barn

Programmet Brainobrain ble først brukt i India tilbake i 2003, og på 14 år har over 2 millioner barn lært seg metoden verden over. Det var i 2013 programmet omsider kom til Norge, sammen med Vijaya. Hun er egentlig mekanisk ingeniør, og jobbet i programvareindustrien i seks år før hun gikk over til Brainobrain. Da hun kom til Norge leste hun resultatet på Pisa-undersøkelsen, og ble sjokkert over hvor langt etter barna lå i matematiske ferdigheter i Skandinavia.

– Matematikk er lett, spesielt når man forstår det. Veldig mange barn har allerede bestemt seg for at det er vanskelig, og da blir det vanskelig. Hvis de synes det er enkelt og gøy, blir det også det. Alt handler om hvor åpen de er for å lære, forteller Vijaya.

Hun har sett utviklingen i barna med egne øyne, og derfor var hun selvsikker nok til å starte programmet i Norge, til tross for at hun snakker engelsk og barna bare snakker norsk. Det har ikke vist seg å være et hinder. Nå har 300 barn i Norge fullført kurset og blitt bedre i mattefaget.

– Det er enkelt

Inne på grupperommet for de eldste barna sitter et levende bevis på hvor godt programmet fungerer. Han er på nivå åtte. Gutten heter Korem Shreyan Reddy, er ni år, og sier selv at han har blitt flinkere på skolen.

– Det er enkelt, men det har ikke alltid vært det. For fire år siden var det veldig vanskelig. Det var irriterende å ikke forstå, men nå er det gøy, sier Korem.

De blir også bedre i engelsk av å gå kurset, mye på grunn av at Vijaya snakker engelsk, men også fordi noen skriveoppgaver i boken som de må gjennomføre er på engelsk. Han har aldri klaget på at noe var vanskelig, men alltid hatt en positiv innstilling, ifølge læreren.

– Nå skal jeg demonstrere, forteller hun, og begynner å lese opp et regnestykke som han skal løse i hodet, helt uten kalkulator.

– 4 minus 3, pluss 1, pluss 7, pluss 3, pluss 9, pluss 5, minus 8, pluss 6, minus 7, pluss 5, pluss 2, minus 5, pluss 1, pluss 2, leser Vijaya opp fra arket.

Korem løser regnestykket i hodet, selv om jeg ikke klarer å følge med på tallene hun serverer.

– 22, sier Korem umiddelbart etter at hun er ferdig.

Jeg forstår ikke hvordan han klarer å regne så fort, men jeg forstår en ting:

Svaret er riktig.

Av

Martine Onstad

red@sydvesten.no