Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Per Helge Martinsen har skrevet boken «Hemmelig krig 1939-1945 - Bergen og slaget om Atlanterhavet». Det rikt illustrerte praktverket setter byens betydning for etterretning før og under krigen i sammenheng med kampen om herredømme over konvoirutene i Atlanterhavet. (Foto: Thomas Owren)

Kaster nytt lys over lokal motstandskamp:

Krigens hemmelige helter

– 12. oktober 1943 burde være en kollektiv minnedag på Laksevåg, sier Per Helge Martinsen. Han har skrevet boken «Hemmelig krig», som inneholder en rekke nye opplysninger om motstandskamp og etterretning på Laksevåg.

Boken tar for seg det hemmelige etterretning- og spionasjearbeidet som foregikk i hele bergensområdet, og viser hvilken sentral rolle byen hadde for de allierte i «slaget om Atlanterhavet».

– Dette er en del av den lokale krigshistorien som ikke har blitt fortalt på en helhetlig måte før, men innsatsen var av stor betydning. Dokumenter viser at informasjon fra Bergen var høyt verdsatt hos de allierte, sier Martinsen.

Samlet motstandsfolk

En viktig del av arbeidet foregikk på Laksevåg, hvor Erling Norvald Kvales organisasjon ble stablet på beina i løpet av 1940. To år senere talte organisasjonen 450 mann som utførte en rekke viktige og risikable spionasjeoppdrag for å kartlegge tysk aktivitet på Laksevåg. Organisasjonen rekrutterte blant annet fra arbeidermiljøet på Blikkvalseverket i Simonsviken, Huunverkene på Damsgård og Bergen Mekaniske Verksted.

– Kvale beskrives som en omgjengelig person og drivende dyktig motstandsleder som var flink til å få ulike grupperinger til å samarbeide. Jeg har ikke funnet noen affinitet til kommunistpartiet fra hans side, men han ledet en krets av pragmatiske og motstandsvillige nordmenn som samlet sine krefter, sier Martinsen.

I boken skriver han at få bidro mer i kampen mot de tyske okkupantene i bergensdistriktet enn familien Kvale. Også søsteren Oddrun deltok i motstandsarbeidet, som fungerte som et viktig mellomledd og kurer, mens brødrene Arne, Kåre og Magnus ble arrestert og sendt til Sachsenhausen i 1944.

Skjebnesvanger fest

«Hemmelig krig 1939 - 1945 - Bergen og slaget om Atlanterhavet» gir et unikt og sterkt innblikk i hvordan Kvales organisasjon arbeidet, og hvordan arbeidet bidro til å tippe vektskålen til de alliertes fordel i kampen om herredømme over konvoirutene. Tyskerne hadde sin ubåtbase på Laksevåg, og ubåtjakten var av avgjørende betydning for de allierte. Kvales spionnettverk var sterkt i flere år, men organisasjonen falt til slutt den 12. oktober 1943 - en dato Martinsen mener burde bli innskrevet som en minnedag på Laksevåg. Foranledningen for fallet var en skjebnesvanger nyttårsfest i Løbergsveien, hvor en snakkesalig nordmann lot munnen renne over for feil publikum. Opplysningene ble rapportert videre til Gestapo, og opprullingen var i gang. 12. oktober gikk Gestapo til aksjon, først på BMV, og deretter Blikkvalseverket. Innen utgangen av desember hadde Gestapo arrestert hele 104 personer, hvorav de fleste ble sendt til konsentrasjonsleirene Natzweiler i Frankrike eller Sachsenhausen i Tyskland.

Løfte frem heltene

Martinsen mener at det er på tide at de mange som deltok i motstandskampen på Laksevåg blir løftet fram.

– Krigshistorien på Laksevåg er av stor betydning, og det er gjerne bombene og dramatikken folk vet mye om. Jeg ønsker å løfte frem den militære motstandskampen og ubåtspionasjen, og de som risikerte livet for å skaffe opplysninger som ble godt brukt i beskyttelsen av konvoitrafikken under krigen.

Per Helge Martinsen var en av de ni forfatterne som deltok på bokprosjektet om nettopp bombingen av Laksevåg fra 2012, «Bombemål S/N 102 Bergen».

– Arbeidet med boken om bombingen av Holen skole bidro til at jeg ønsket å skrive denne historien også. Men dette er ikke en ny bok om bombene. Denne gangen ville jeg fortelle hele historien om etterretningsarbeidet i bergensområdet, sier forfatteren.

Av

Thomas Owren

thomas@sydvesten.no

Erling Norvald Kvale

Født: 1910

Hadde ingen militær bakgrunn, og var heller ikke blant de tillitsvalgte i fagforeningen på Blikkvalseverket, men ble likevel den sentrale organisatoren i motstandsarbeidet på Laksevåg.

Sønnen Sigmund (f. 1934) og nevøen Erik Johan (f. 1932) omkom under bombingen av Holen skole.

Brødrene Arne, Kåre og Magnus ble arrestert i 1944, og satt fengslet i konsentrasjonsleir til krigens slutt.

Flyktet selv til England da Gestapo rullet opp motstandsorganisasjonen på Laksevåg i 1943. Holdt kontakten med motstandsarbeidere i Bergen via søsteren, Oddrun.

Gikk etter krigen tilbake til  jobben ved Blikkvalseverket, og jobbet som kontrollør, og senere formann.

Døde knapt 56 år gammel i 1966. I anledning hans bortgang skrev signaturen A.Hj. i Vårt Verk 1-67: «Få forstod den gang at han var sjelen i den voksende motstandsbevegelse.»

Kilder: «Hemmelig krig» av Per Helge Martinsen, Blikkvalseverkets historielag, Sydvesten.