Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Hanna Nyland Nybø (6,5) ønsket seg snø i fjor uten å få det. Nå prøver hun igjen. Nissefar skal gjøre det han kan. (Alle foto: Kim Bøyum)

Eksklusivt julenisse-intervju:

Julenissen mener barna er blitt mindre kravstore

For tiende året på rad tilbringer julenissen desember i juletreet på Oasen. I et ekslusivt intervju med Sydvesten forteller han om de rareste episodene og endringene han har sett hos barna.

Det er en hverdagsettermiddag i desember. Køen foran det digre juletreet på torget på Oasen vokser stadig. Her står små jenter, store gutter, trøtte pappaer, tålmodige bestemødre. Alle venter de på én mann − og plutselig får de øye på ham. Sammen med sin beste hjelper kommer julenissen ned fra skjulestedet sitt i kjøpesenterets andreetasje. Han bruker rulletrappen.

«Ho-ho-ho-ho!» roper nissen. Han er julemånedens kanskje aller travleste, men har likevel lovet å ta seg tid til et intervju med Sydvesten innimellom alle besøkene han får inne i treet. Like spente som ungene som venter utenfor, smetter vi inn i det hellige og stiller det første spørsmålet. Det han vanligvis stiller selv.

Hovednissens fetter

− Barna som kommer til deg, har de vært snille i år?

− Ja, heldigvis. I hvert fall sier de det. Foreldrene står bak og nikker, da får de skrive inn ønskene sine i nisseboken.

− Men er alle snille også mens de er inne på besøk hos nissen?

− Nja. Noen vil klappe meg på skjegget. Det får de lov til. Så har du en del tøffe smågutter som sier at jeg ikke er den ekte julenissen. Da forteller jeg at jeg er hans fetter og beste medhjelper. Alle nisser gjør det beste for alle barna.

− Hvilke ønsker er det som går igjen?

− Der har det faktisk vært en liten glidning i løpet av de ti årene jeg har holdt til her på Oasen. Det er ikke så mange av de store ønskene lenger. Det kan virke som om ungene stort sett har det meste, og at de har begynt å innse det. Mange sier at de ønsker seg at alle skal få en god jul, og at alle skal få besøk av nissen.

Livredd nissen

− Hvordan har du forberedt deg på denne hektiske tiden?

− For det første gleder jeg meg. Jeg er glad for at jeg har skjegget mitt, for av og til gapskratter jeg inni det uten at ungene ser det. Når de kommer med verdens beste kommentarer og setter foreldrene helt ut av spill − da koser jeg meg!

− Har du noen gode eksempler?

− De er litt på kanten…

− Kom igjen, julenissen!

− Det var en bestemor som hadde stått i kø med ungen i halvannen time. Da de endelig kom inn i det første avlukket i treet, fikk jenten helt hetta og begynte å hylskrike. Enda verre ble det da hun oppdaget nissen inne i selve nissestuen. Jenten skrek bare høyere og tverrvendte for å løpe ut igjen. Da tok bestemoren henne i nakken, nærmest hev henne inn til meg og skrek: «Nissen er snill for f…!» Den damen glemmer jeg aldr

− Huff da!

− En annen gang var det en liten gutt som fortalte om sist julenissen hadde vært på besøk hos dem. Nissen hadde vært helt på styr og ramlet inn i hekken, sa han. Faren sto bak og ble helt satt ut.

Samme ønske som i fjor

Men stort sett går det rolig for seg. Noen av barna har øvd i lang tid på hva de skal si til nissen, men blir helt stumme når de kommer inn. Da hjelper det at Oasen-nissen er en vennlig og trivelig kar som tar seg god tid til hver enkelt. For dagens første gjest i treet, Hanna Nyland Nybø (6,5), er nissefar ingen annen enn en gammel kjenning.

− Hva ønsker du deg til jul i år da, Hanna? spør julenissen.

− Jeg ønsker meg snø slik at jeg kan gå på ski og kjøre snurrerundt-akebrett. Jeg ønsket meg det samme i fjor, men da fikk jeg det ikke, svarer Hanna passe konfronterende, men med et avvæpnende smil.

Julenissen lover å se på saken, gjøre det han kan. Lillesøster Oda (3,5) ønsker seg barbiedukke og enhjørning, kan hende er det enklere å fikse. Sammen med mormor har jentene fra Seljedalen ventet to timer på Oasen for å være de første som får komme på visitt i treet. Andre tar i bruk hele dagen eller helgen for å avlegge nissen et besøk.

Fra Balestrand til Oasen

− Vi har faste gjester som kommer fra Balestrand for å besøke meg. De sier at julen ikke begynner før de har vært her. Noen tar bilder med meg hvert år, og mange kjenner jeg igjen fra sist, humrer nissefar.

Det går ikke lang tid i treet før vi skjønner hvorfor han liker tilværelsen som julenisse. Men det er én ting som må være enda mer merkbart under skjegg og nisseklær.

− Jeg har en kjøler som blåser kald luft inn i nissestuen. Men ja, likevel er det varmt. Veldig varmt.

Vi nikker og trekker oss rolig tilbake. Nå må nissen få arbeide i fred. Da kan det hende bergenserne våkner til hvite gater på julaften.

Av

Kim Bøyum

kim@sydvesten.no