Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Baloo (Knut Olav Elvik) lærer Mowgli (Linnea Selvik Hellesøy) å slåss som en bjørn. Jungelboken har blitt et imponerende skue på Fyllingsdalen teater. (Foto: Thomas Owren)

Anmeldelse:

Knockout fra Fyllingsdalen teater

Jungelboken er Fyllingsdalen teaters største satsing noensinne på en barneforestilling - og muligens også deres beste.

Bare for å slå det fast: Rudyard Kiplings klassiske fortelling om menneskebarnet som vokser opp i en ulveflokk i jungelen har blitt et fyrverkeri av en musikal på Fyllingsdalen teater. På premieren i forrige uke var energien fra scenen sprakende elektrisk, og den velspilte og velkomponerte forestillingen legger lista skyhøyt i forhold til hva man kan forvente fra det vesle teateret i dalen.

Fyr og flamme

Som seg hør og bør for en musikal kastes det ikke mye tid og krefter vekk på nyanser. Historien males med bred pensel - her er rovdyr voldsomme og åtseletere ynkelige, natten skummel og dagen en fest. Figurene er sterke og tydelige: Tigeren Shere Kahn spytter torden fra kjeften og lyn fra blikket, Baloo koser hull i bjørnepelsen på seg, mens Kaa drypper av gift og mystikk. Den larmende energien fra apenes by er noe av det råeste jeg har sett på et barneteater, og finalen er i fyr og flamme.

Historiens naturlige gravitasjonspunkt er forholdet mellom trassige Mowgli og panteren Bagheera, tynget av plikt, som slites i stykker innvending av uroen for hvordan barnet han er glad i skal overleve i den store, farlige jungelen. Den lekne settingen til tross: Det er noe erkekonservativt over Jungelboken, og ikke bare fordi den konkluderer med at folk (og dyr) til syvende og sist passer best med sine egne. Den handler om at det åpne og tilitsfulle barnet Mowgli må lære å frykte verden, å forstå at den er vond og vanskelig og full av folk (og dyr) som vil deg vondt, slik at han (eller i dette tilfellet, hun) kan bli et sivilisert og veltilpasset menneske som passer seg og sine egne saker, og møter det ukjente med sunn skepsis i beste fall; rede til å brenne jungelen ned i verste. Men veien dit er aldeles henrivende, full av minneverdige møter og figurer som både underholder og viser oss noe som er sant og ekte om de skjøre kodene som utgjør grunnlaget for at vi skal kunne eksistere sammen i et samfunn.

Stram regi

Fyllingsdalen Teater sine forestillinger kan som regel aldri beskyldes for å være fattige på crazykomiske påfunn, og de tar ikke fem øre for å plutselig røske deg ut av universet for å minne deg på at vi er på en teaterscene - dersom vitsen bare er festlig nok. Men i Jungelboken er innfallene tonet kraftig ned til fordel for en stram og supertight musikalregi som tar deg med til jungelen og holder deg der til det hele er over. Det er plenty med gapskratt underveis, bevares, men vitsene hører til i fiksjonsuniverset, de underbygger figurenes karaktertrekk og trer elegant til side når stemningen krever det.

Historien om Mowgli har vi kanskje hørt før, men aldri på denne måten. Forestillingens trumfkort er nemlig den nyskrevne musikken, ført i pennen av Jørn Lavoll og Kathrin Taklo. Figurene blir enda mer minneverdige når de marsjerer gjennom jungelen til en melodi de kan kalle helt og fullt sin egen, og skuespillerne koser seg stort med låtene.

Fyllingsdalen teater har satset tungt på denne forestillingen, og kvalitetsmessig viser det igjen. Nå får vi håpe publikum finner veien til Folke Bernadottes vei også. Jungelboken fortjener nemlig å bli en hit.

Av

Thomas Owren

thomas@sydvesten.no

Jungelboken

Nye Fyllingsdalen Teater

Premiere: torsdag 22. 09 - 2016

Regi og manus: Sturle Bjordal

Musikk: Jørn Lavoll og Linn Kathrin Taklo

Hovedroller: Linnea Selvik Hellesøy (Mowgli), Birgitte Kristoffersen (Ulvemor), Even Johannessen (Bagheera), Knut Olav Elvik (Baloo), Shere Kahn (Kurt Mega Herdlevær), Charlotte Faaberg-Johannessen (Kaa), Alexander Berg Peschina (Apekongen), Jørn Kvist (Tabaqui), Hanne Melingen (Lugu), William Drevassvukt Myrmellom, Henrik Rognaldsen, Marthe Iversen og Mariell Christensen (ulveflokken).