Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Lagbilde er obligatorisk etter konkurransen i Grieghallen. Ingen kan påstå at dette korpset er kjedelig på bildene i hvert fall. (Foto: Karoline Forselius).

– Det viktigste er ikke å vinne

Laksevåg musikkforening nådde ikke toppen under årets Norgesmesterskap i Brass. – Vi har uansett hatt det utrolig gøy, konkluderer ungdommene i korpset.


Helgen 5.-7. februar gikk årets NM i Brass av stabelen i Grieghallen, og etter å ha snust på opprykk i fjor, hadde Laksevåg Musikkforening et håp om å ta steget opp til 2. divisjon med verket «Trittico for Brassband» av komponist James Curnow.

– Det er et komplisert stykke, faktisk var det pliktnummeret til EM i 1989. Det sier litt om utviklingen siden den gang, men vi spilte det godt og vi er fornøyd med prestasjonen vår. Men det var flere som spilte bra, så da ble det 6. plass på oss i år, forteller leder Svein Farsund, etter at mesterskapet var over.

 

Trenger fortsatt flere

Selv om det ikke ble de helt store resultatene å juble for, er musikkforeningen glad for utviklingen korpset har hatt det siste året. Flere unge musikanter har sluttet seg til korpset, som fortsatt har kapasitet til å ta inn enda flere. I tillegg har dirigent Helge Haukås tatt på seg jobben som fast dirigent for musikerne.

– Mildt sagt så trenger vi helt klart flere medlemmer, men vi klarer oss så lenge vi får låne noen til de store konkurransene. Vi har fått noen talenter fra Damsgård skolekorps og Lyderhorn skolebrass, og Helge Haukås kjenner oss godt. Vi er glad for at han tok over dirigentjobben når den ble ledig, forklarer Farsund.

Astrid Christine Ziertz (16), Elena Rebekka Bendiksen Wilcox (16), Magrethe Kolberg (17), Karl Nikolai Zieritz og Sofie Kolve Haukås (15) er en liten del av ungdommene som spiller med Laksevåg musikkforening dette året. De stilte med glede opp etter konkurransen var over for å fortelle om hverdagen i musikkforeningen.

 

Mindre nervøs i Bergen

Elena og Margrethe sluttet seg til korpset i fjor høst, og var med på sin første NM konkurranse for voksne denne helgen. Det har vært en super opplevelse, skal man tro de glade jentene.

– Vi var litt ekstra nervøs på forhånd, men det hjelper at vi er så mange samlet. Det gir trygghet. Også er det greit at mesterskapet er her i Bergen. Når vi drar på Siddis-Brass i Stavanger er vi nervøs hele helgen, forteller Elena og ler.

De andre nikker enig.

– Det er enda verre for de som spiller solostykker, skyter Astrid inn.

Likevel lar de seg ikke vippe av pinnen før konkurranser eller konserter. Miljøet er godt i Laksevåg musikkforening.

– Vi er en fin blanding mellom unge og gamle musikanter. De eldre gir oss en trygghet og deler sin erfaring ved å gi tips og råd, og forteller morsomme historier fra gamledager. Det gjør hele tilværelsen behagelig, forteller de.



Savner saft i pausen

Hverdagen som musikant i et korps er fylt med humor og glede, i tillegg til intens øving før konkurranser, i følge de unge musikantene. De forteller om lite utvalg av drikkevarer til unge i pausene, og pølsespising blant trommeslagerne under øving.

– Halve korpset består av ungdommer, men likevel serveres der kun kaffe og vann i pausene. Det kunne vært litt mer tilrettelagt for oss som ikke liker kaffe. Saft hadde vært fint, påpeker Karl.

Latteren som umiddelbart brer seg rundt bordet bekrefter påstanden hans. De siste ukene før NM har alle medlemmene øvd minst tre timer daglig, enten alene eller sammen med korpset. Det blir ofte hektisk, og noen ganger må middagen inntas på øving.

– Trommeslagerne står helt bakerst, og kan gjemme seg litt for dirigenten. De spiser alltid noe der bak, enten det er kjeks eller boller, avslører Astrid, som også er storesøster til Karl.

– Ja men vi må jo spise når vi er sulten, parerer Karl, og forteller videre.

– Forrige uke var det pølser på menyen. De ble fisket ut av en termos og fortært på en metallpinne som man bruker til å lage lyd i en triangel, forteller han og hele gruppen skratter godt.

– De som spiller tuba sitter også langt bak. De har ofte pauser i spillingen, og da er de rask med å sjekke Facebook, avslører Astrid og smiler lurt.

 


Inspirerer til utvikling

Det er ingen tvil om at de glade musikantene har det gøy på øving. De spiller også i flere korps, og mye tid går med til hobbyen. Det blir mindre tid til å prate om gutter og fest på skolen, men de føler seg ikke utenfor av den grunn.

– For min del er det litt godt å komme på skolen og ikke snakke om korps. Av 180 elever er vi fire som aktivt driver med denne typen musikk. Det er ingen som ser ned på folk som spiller korpsinstrumenter, slik de gjerne gjorde før i tiden. Vi blir liksom ikke stemplet som nerder lengre, forteller Sofie.

– Årets høydepunkt er nyttårskonserten i Wien. Det synes de andre i klassen er litt rart. Spør du meg er det de som har dårlig musikksmak, skyter Karl inn.

Selv om Norgesmesterskapet ikke gikk som ønsket, vil ungdommene fortsette å spille for Laksevåg musikkforening. Opplevelsene med korpset inspirerer dem til å utvikle seg videre.

– Noen av oss går musikklinje på videregående, eller skal gå musikklinje når den tid kommer. Så lenge vi kan blir bedre med ringrevene her i foreningen, så blir vi her, konkluderer ungdommene.

– I hvert fall dersom de innfører saft i pausene, avslutter Karl til nok en hjertelig latter fra de andre.

Av

Karoline Forselius

red@sydvesten.no