Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Odd Eirik Jensen har vært en populær rektor på Seljedalen, og elevene nølte ikke med å omfavne ham for å si farvel. (Foto: Thomas Owren)

  • Etter 20 år som rektor og 37 år på Seljedalen takket Odd Eirik Jensen for seg, onsdag 14. januar. (Foto: Thomas Owren)

Siste dag med gjengen for rektor:

– Det man tror på vil man gjerne sloss for

Onsdag 14. januar hadde Odd Eirik Jensen (63) sin siste dag på jobb som Seljedalen-rektor. Jensen kjempet med nebb og klør for skolen i 20 år, og nå kan han endelig trygt levere stafettpinnen videre.

Han trodde han hadde intervjuavtale med Sydvesten, men ble i stedet eskortert til gymsalen hvor hele skolen var samlet for å ta farvel med rektor. Hvert klassetrinn fikk fremføre sin musikalske avskjedsgave, før hele skolen stemte i friluftsentusiastens favorittsang: Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski.

– Jeg er visst den eneste på skolen som ikke visste noen ting om dette. Det er rart å stå her i dag og vite at det er siste dag. Seljedalen kommer alltid til å være i hjertet mitt, sa rektor til spontan applaus fra elevene.

Mange tunge slag

Vesterålingen begynte som lærer på Seljedalen da skolen ble åpnet til skoleåret 1976. Fra tidlig 90-tall vikarierte han som rektor, og han fikk stillingen fast i 1995. Odd Eirik Jensen har vært en konstant tilstedeværelse gjennom hele perioden skolen hadde nedleggelsesspøkelset hengende over seg, og han vurderte aldri å gi opp kampen.

– De første signalene om at skolen ville bli nedlagt kom helt tilbake i 1989. Siden har det vært mange tunge slag. Det har vært noen runder hvor jeg har følt at slaget var tapt, og da kanskje spesielt i 2003/2004, men sammen med nærmiljøet har vi alltid jobbet med å grunngi hvorfor skolen måtte bestå. Engasjementet har vært sterkt. Foreldre, men også politiet så vel som kirken samlet seg bak skolen, og bidro til at politikerne snudde, sier Jensen.

Skolen er den minste i Fyllingsdalen, et område hvor det har vært til dels stor overkapasitet på skolene i forhold til antall elever. To ting endret seg frem til politikerne snudde i 2010, og vedtok å beholde skolen: Folketallet i dalen begynte å vokse, og retten til barnehageplass ble lovfestet, noe som førte til at tre skoler i dalen ble omgjort til såkalte oppveksttun, altså kombinert barnehage og skole.

Før den tid hang Seljedalen i en tynn tråd ved flere korsveier.

– Det man har tro på vil man gjerne sloss for. Vi har fokusert på fordelene ved å være en liten skole. Du kommer tettere på elever og foreldre. Jeg tror også Seljedalen, selv til skole å være, har hatt en helt spesiell betydning som samlingssted i nærmiljøet, sier den avtroppende rektor.

Friluft og sykkel

Jensen kommer opprinnelig fra Sortland i Vesterålen. Han flyttet til Bergen som 19-åring for å gå lærerskolen, og ble værende da han fant kjærligheten. Han er friluftsmenneske på sin hals, og elsker å gå turer som gjerne strekker seg over flere døgn på både sommer- og vinterføre. Turen går gjerne til Hardangervidda eller Jotunheimen sammen med sin kone gjennom 40 år, og han bruker gjerne det mektige ordet "elsker" om sitt forhold til Rondane. I tillegg er han sykkelentusiast, og sykler fra Olsvik til Fyllingsdalen for å komme på jobb.

Men skader og sykdom rammer selv de sprekeste, og hensynet til egen helse er en av årsakene til at den humørfylte nordlendingen nå velger å trappe ned i en alder av 63 år.

Første skoledag 2012 opplevde Seljedalen-rektoren en dramatisk hjertestans. På sykkelturen til jobb merket han at noe var galt, og kjente at armene stivnet. Likevel tvang han seg på jobb, og segnet om på kontoret. En snarrådig kontormedarbeider fikk tilkalt ambulanse, og Jensen slapp med skrekken.

Sommeren 2014 måtte han nok en gang belage seg på en uønsket pause fra jobb etter et stygt fall på sykkelen. Legen konstaterte brudd i nakken.

– Jeg har så vidt begynt å trene fotball igjen, så det ser ut til å gå bra. Men jeg  blir trett og sliten i lengre perioder, og jeg innser at det er visse grenser. Rektorstillingen er en krevende jobb, og derfor tror jeg dette er et rett tidspunkt å la noen andre overta her på Seljedalen, sier han.

Gode minner varer lengst

Jensen går over i en stilling ved kommunens fagavdeling, hvor han skal jobbe med forvaltning til det han antar er en snart forestående overgang til pensjonistenes rekker, vel vitende om at Seljedalen skole vil bestå. I hvert fall i overskuelig fremtid. Skolen har de siste par årene blitt flittig brukt som avlastningsskole for skoler under ombygging, og huser i dag gjesteelever fra Varden skole.

­ – Selv om skolen ikke lenger er truet med nedleggelse blir tiden fremover utfordrende, og jeg tror det er et riktig tidspunkt for en ny rektor til å begynne på oppgavene, sier han.

Han peker på at Seljedalen nå skal få ansvaret for innvandrerelever i Fyllingsdalen som ikke snakker norsk,  etter at ordningen med å samle disse elevene på Nygård skole nå blir avviklet.

– Det vil kreve nye faggrupper i skolen, og jeg tror det kan være greit å få inn nye personer i ledelsen også. Det egner seg i hvert fall dårlig for en rektor å tenke nedtrapping i perioden som kommer her på skolen, sier han, og legger til:

– I tillegg er det i seg selv utfordrende å være en liten skole i Bergen, hvor tilskudd blir fordelt i forhold til elevtall, ikke klasser. Da svarer det seg ikke å ha små klasser.

– Hva kommer du til å huske fra Seljedalen?

– Vi er nå heldigvis skrudd sammen slik at de gode minnene blir med oss lengst.  Det jeg vil huske er øyeblikkene der vi ser at elevene er trygge på seg selv, at vi har greid å nå det hele mennesket. Når de våger å vise seg frem, det viser at skolen har gitt dem noe. Det gir meg tror på at det vi holder på med er bra.

­– Hvilken egenskap har vært viktigst i jobben?

– Humør! Jeg pleier å si at den dagen du går hjem uten å ha ledd er en ubrukelig dag. Det vet jeg at medarbeidere og elever har satt pris på.

kommentarfelt drives av Disqus

Av

Thomas Owren

thomas@sydvesten.no

Relaterte saker