Velkommen til nye Sydvesten på nett!

Trygg skolevei

Det vi slett ikke kan forstå, det er at alle de som hevder at «det må vel skje en ulykke her før de gjør noe», kanskje skal få rett.

Det vi slett ikke kan forstå, det er at alle de som hevder at «det må vel skje en ulykke her før de gjør noe», kanskje skal få rett.
Når en erfaren drosjesjåfør forteller at han kjører med hjertet i halsen, og takker høyere makter for at det ikke har skjedd en ulykke langs skoleveien, er det all mulig grunn til å lytte. Drosjesjåføren snakker om den bratte bakken opp til Loddefjord- og Sandgotna skole. Ved de to skolene går det 60 elever på spesialavdelingene til skolene. Mange av disse elevene må av ulike grunner kjøres til skolen, og de må kjøres helt til døren. Sydvesten tok oppstilling på toppen av bakken en morgen i forrige uke. Og det tok ikke lange tiden før vi til fulle forstod hva drosjesjåføren snakker om. Parkerte biler langs begge sider av den bratte bakken, et evig renn av biler som kommer kjørende med barn og ungdom som skal til skolen, og noen få som kommer gående. Det som forundret oss, var at det var svært få elever som kom gående. Hvor er alle skoleelevene? undret vi. Etter litt gikk det opp for oss at de satt jo selvfølgelig i bilene som kom kjørende. Biler som snirklet seg oppover mellom parkerte  biler som stod på kryss og tvers, skapte farlige situasjoner for de få som gikk til skolen. At den erfarne drosjesjåføren som kjører en stor bil for å ha plass til skolebarn som sitter i rullestol, er engstelig når han skal kjøre til skolen, er lett å forstå. Og at noe må gjøres for å trygge den farlige veien, kan ingen være uenig i. Men hos kommunen, som har ansvar for veien, er det ikke mye trøst å få. Beskjeden derfra var ganske klokkeklar: «Vi må prioritere de veiene hvor det har skjedd fotgjengerulykker». Det forstår vi. Vi forstår også at det er mange veier som trenger en utbedring. Men det vi slett ikke kan forstå, det er at alle de som hevder at «det må vel skje en ulykke her før de gjør noe», kanskje skal få rett. For at det ikke allerede har skjedd en ulykke i Elvetun, er som drosjesjåføren sier, «ikke noe mindre enn et under». Elvetun er kommet med på trafikksikkerhetsplanen som skal gjelde fra 2010 - 2013. I realiteten betyr det at det tidligst vil skje en utbedring av veien i 2010. Det er altfor lenge å vente. Snart kommer vinteren med mørke morgener og glatte veier. Drosjesjåføren vi har snakket med forteller at han gruer seg ekstra til vinteren. Da hender det at han må ta fart i bunnen av bakken for å komme seg opp. Alle klarer å forestille seg hvor farlig den situasjonen kan bli, med store biler som snirkler seg oppover mellom parkerte biler og gående barn. Vi får sette vår lit til at noen av de som har myndighet til å få fortgang i utbedringen av denne veien, ser at det må skje raskt. Og i mellomtiden bør foreldre til funksjonsfriske skolebarn ta sin del av ansvaret for å gjøre veien mindre farlig. Det kan de gjøre ved å parkere bilen nedenfor bakken, og gå med barna den siste lille biten til skolen. Skaffer en lærerne en midlertidig parkeringsplass nedenfor bakken i tillegg, er mye gjort. I fjellet blir vi rådet til å lytte til erfarne fjellfolk. I trafikken burde vi lytte til erfarne sjåfører. Når en erfaren sjåfør roper varsku, skal vi lytte. Når en erfaren sjåfør sier han er bekymret for sikkerheten til skolebarna, må ansvarlige myndigheter vise at de er nettopp det: ansvarlige.  Alle har krav på en trygg skolevei.