Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • God Oliver. (Foto: Karoline Forselius)

God (Oliver) Twist i dalen

Ildsjelene på scenen og i kulissene på Fyllingsdalen Teater har gjort det igjen. Denne gang med Charles Dickens historie om den foreldreløse gutten, Oliver Twist. Et stykke historie som absolutt er verdt å få med seg.

Man vet man har laget godt teater når publikum går hjem med et smil om munnen. Det gjorde Isabella (7) og Athena (4) fra Sotra.

– Det var ikke så veldig skummelt, mest gøy og litt høy musikk av og til, mener de.

Og lovordene satt løst i den fulle salen etter premieren var overstått på torsdag. Alle som driver i Fyllingsdalen teater fortjener disse ordene. Det brukes så mye tid og energi i kulissene her for å skape kunsten på scenen. Selve stykket Oliver Twist har noe smårusk her og der, men prestasjonen langt over forventet nivå på et teater hvor både amatører og profesjonelle holder til. Tommel opp, det var en fryd å se på.

Debuterte som regissør

Felles koreografi og sang fungerte veldig fint på den intime scenen. Elevene fra teaterskolen sang og danset åpningsnummeret med en innlevelse og energi mange kan misunne. Ansvarlig for musikk og kor, Even Johannessen, gjorde ikke bare en fabelaktig jobb i sin rolle som Fagin. Når 20 mennesker synger sammen uten at det er tydelige falske toner, da har også Johannessen gjort mye riktig. I sin debut som koreograf og regissør, mente Ann Therese Moen at hovedutfordringen i Oliver Twist var å konvertere stykket, som er skrevet for langt større scener, ned til den lille scenen i Fyllingsdalen. Dette klarte hun greit, trass i at historien ble gnagd ned til beinet. Første akt ble i stor grad brukt til å introdusere Oliver, Dodger og Fagin. Forholdet mellom Oliver og Mr. Brown, samt Oliver og Nancy, blir ikke så etablert mellom skuespillerne som ønskelig. Midtveis i forestillingen virker det håpløst å skulle komme igjennom hele historien, da det er en del vesentlige scener og forhold som bør vises i denne musikalen. Likevel var stykket tro mot Dickens mørke univers.

Fokus på skuespillet

Regissør Moen kunne også fortelle om et høyt fokus på den enkeltes skuespiller sin prestasjon i forkant av premieren. Det harde arbeidet var definitivt verdt hver eneste time. David Vågenes, som for andre gang fremførte et stykke på en scene, gav Oliver en tillitsfull og naiv personlighet. Hans motspill til Simen Oleruds Dodger, var meget troverdig. Å være freidig skurk hadde Olerud ingen problemer med, hans østlandsdialekt passet fint inn i rollen. Han sjarmerte og showet for  publikum som den mest naturlige sak i verden. To andre som utmerket seg var Nancy (Karoline Stemre) og Bill Sikes (Sturle Bjordal). Nancys frustrasjon over sin kjærlighet til den voldelige ektemannen, formidlet unge Stemre overbevisende. Scenene dem imellom var dramatiske og skumle for de minste. Sturle Bjordal som voldelig ektemann er en rolle han absolutt ikke bør ta med ut av teateret. I så fall bør han skjermes fra samfunnet. Det gjelder også Even Johannessen dersom han tar den livlige tjuvradden Fagin ut blant folk. «Lett en lomme eller to» er budskapet.

kommentarfelt drives av Disqus

Av

Karoline Forselius

red@sydvesten.no

Relaterte saker