Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Kjell Sælensminde stilte opp som dagens guide, som representant fra historielaget i Fyllingsdalen. (Foto: Martine Onstad).

Kjørte tilbake i tid med veteranbuss

Den 58 år gamle veteranbussen funker ennå, og sendte lørdag formiddag passasjerene tilbake i tid i Fyllingsdalen.

Det er bare 60 år siden området rundt Oasen Storsenter faktisk var en oase, og ikke et kjøpesenter. Motorveiene som nå er dekket med asfalt, var for ikke så lenge siden dekket med gress. Der som senteret står nå, var det et gartneri med eksotiske fugler og fargerike blomster.

– Den gang satte barna et nett med sedler og handleliste på trappen til kjøpmannen før de gikk på skolen. Da de gikk hjem, stod nettet klart, fylt med varer. Sånn kan man ikke gjøre nå lenger. Da blir det stjålet, forteller dagens historieguide, Kjell Sælensminde.

Fra jordbruk til bydel

Den historiske turen med veteranbussen, var ett av mange arrangementer under kulturdagene, og er en av aktivitetene som skal vise det kulturelle mangfoldet i området. Rundturen starter ved Oasen senter, og fortsetter nedover Sælenveien, med en runde rundt Lynghaugtjørna, med flere  stoppesteder underveis.

– Det mest interessante med historien til Fyllingsdalen, er jo denne overgangen fra jordbruk til bydel. Hvordan det har utviklet seg over tid. Vi vil ikke at folk skal glemme hvordan det har vært en gang i tiden.

– Bare det at vi har gått fra 1500 mennesker på 50-tallet til nærmest 30 000 innbyggere i dag er jo helt utrolig, sier Sven Ove Kristiansen, som på lik linje med Kjell Sælensminde, også er med i styret til historielaget.

Måtte restaurere bussen

Spakene på den gamle veteranbussen virker tunge når bussjåføren Erik Jensen setter i gang turen. Det er ikke første gang han kjører den, tvert imot. De har vært sammen siden starten, bussen og han. Fra 1962 ble veteranbussen brukt til både korte og lange turer. Blant annet til Kvamskogen og Norheimsund. I 1980 ble den solgt og gjort om til campingbuss frem til den ble funnet av Erik Jensen i 1992.

– Da var det bare førerstolen igjen, alt det andre var borte. Vi måtte sette inn nye stoler, for å få den i drift igjen.

Erik Jensen har sluttet som bussjåfør, men selskapet ga ham i oppgave å ivareta veteranbussene i selskapet. Nå har de bygget opp en klubb med syv veteranbusser.

– Hver buss har en historie å fortelle, og hver sin stedsknytning. Det var jo sånne busser vi hadde da jeg startet. Jeg skal si deg at det er mange bussjåfører som misunner meg at jeg fremdeles får kjøre de gamle modellene, forteller han.

Syklubben uten en tråd

Nesten bakerst i bussen sitter de to venninnene Brita Sælensminde (79) og Synnøve Stein (74). De kan fortelle at de har vært venninner helt siden de flyttet til Fyllingsdalen i 1961, og de har hatt klubb sammen nesten like lenge.

– Var det syklubben uten en tråd vi kalte den? spør Synnøve Stein og ler godt sammen med venninnen.

De blir enige om at den heter «venninneklubben». Da møtes de, prater, lager god mat og diskuterer siste nytt. De reiser også på turer sammen til utlandet en gang i året, og nevner reisemål som Barcelona, Italia og London. Det eldste klubbmedlemmet er 81 år, det yngste 69.

– Så vi har en ungdom med oss, sier Synnøve og flirer.

–  Vinkvelder har vi ofte!

Ifølge de to damene er hemmeligheten bak et godt vennskap å være snille og greie.

– Vi er jo alltid snille og greie, sant Brita, sier Synnøve og ler.

Skal vi vurdere utenfra kan det virke som at latter har vært en rød tråd i vennskapet.

– Vi stiller opp for hverandre. Også har vi vinkvelder, sier hun.

– Det har vi ofte, legger Brita til med en spøkefull tone.

Reprise på den gang da

– Hvordan var det egentlig å bo her før?

– Det var fantastisk flotte gårder. Mye grøntareal. Vi venner oss jo til de nye tidene da, men det er fint å se tilbake igjen. Nå skal det jo bygges enda tettere, med ny bybane, sier Brita.

– Hva synes du om det?

– Nei, bybanen kommer sikkert ikke i min tid, sier Brita med sin faste latter.

– Jeg skulle akkurat til å si det samme, legger Synnøve til.

Utenfor vinduet kan man få glimt av gamledager. Spesielt når du ser på gården og turområdet ved Sæleelva. Utenom det må man bruke fantasien. Guiden forteller, mens vi ser på bygninger og nye blokker, tette nabolag og kjøpesenter.

– Vi husker jo gårdene og hvordan det så ut. Det var deilig å få en reprise på det, konkluderer Synnøve Stein.

Av

Martine Onstad

red@sydvesten.no