Velkommen til nye Sydvesten på nett!
  • Frøder fra Øvre Holen er endelig klar med debuten, og Sydvestens anmelder er begeistret. (Foto: Pål Laukli)

Plateanmeldelse:

Frøder innfrir

Frøder viser frem et bredt spekter av sine evner som pop-smed på en helstøpt debutplate som viser seg ventetiden verdig.

Frøder fra Laskevåg har lenge vært en slags hemmelighet i musikk-Norge, et sjeldent låtskrivertalent som har fått garvede bransjefolk til å spisse ørene og vente på gjennombruddet. Hun har allerede en sertifisert hit på rullebladet, tredemøllejageren «Stockholm Syndrome», som hun laget sammen med DJ-duoen CLMD i 2013, og som hun fremførte på riksdekkende TV under Spellemannsprisen 2014. Siden har hun jobbet tålmodig med musikken, holdt oss varme på pinebenken med et knippe utsøkte singler i påvente av den etterlengtede debutplata, som endelig ble tilgjengelig på din favorittstrømmetjeneste (eller hvor det nå er du får ny musikk fra) i august.

Det har i mellomtiden blitt klart at klubbhits a la nevnte Stockholm Syndrome ikke er veien Frøder ønsker å gå. Hun har riktignok en usedvanlig finspisset teft for et iørefallende refreng, men Frøder som soloartist beveger seg i relativt komplekse landskap, og hun avslører tydelige ambisjoner om å røre mer enn bare dansefoten. «Frøder» - for det er det debutplata heter – åpner med en sprukken maskinpistolbeat og et kaldt synth-gufs fra kjelleren, som varsler om en artist som mener alvor. «I can show you places yet untoutched», lover hun innledningsvis, før hun åpner opp platas musikalske univers: Stort og dramatisk på toppen, med en leken oppfinnsomhet som puster liv i de kjølige elektroniske teksturene i bunn.

Tålmodigheten har betalt seg, for «Frøder» har et overraskende fullendt og sammenhengende uttrykk, til debutplate å være. På de tre første sangene går hun fra mektig chanteuse i «Wild», via eksentrisk og mystisk i «Winter Song» til livsbejaende og vital i «Air I Need» (alle fabelaktige sanger, forresten), uten at noen av de ulike retningene føles som radikale brudd. Hun har en «sound» som er særegen og tydelig, men lydbildet er elastisk nok til å ta opp i seg et bredt spekter av stemninger. Sjangermessig holder hun seg rett nok relativt trygt innenfor parametrene for kontemporær elektropop (særlig den nordiske retningen), men uten at hun er fanget av sjangeren. Låter som «Keep Forever», «Above All» og «Ocean Youth» er proppfulle av ideer og innfall, samtidig som de hviler trygt på vissheten om at de i bunn og grunn er solide, godt komponerte popsanger.

Debutsingelen som soloartist, «Speed of Sound», står fremdeles igjen som platas ess, den som treffer deg midt i mellomgulvet og løfter deg opp til svimlende høyder. Dersom det er noe å trekke for, så må det være at Frøder aldri helt greier å tangere førstesingelen i det hellige skjæringspunktet mellom kunst og kommers.

Når det er sagt, «Frøder» er en mesterprøve som innfrir de skyhøye forventningene.

Av

Thomas Owren

thomas@sydvesten.no